Norsk Datasenterindustri ønsker å teste en ordning der flere store strømkunder i samme industriområde samarbeider for å holde seg innenfor tildelt nettkapasitet.
Med hjelp fra den tidligere nest-sjefen i Fornybar Norge, Bård Standal, foreslår Norsk Datasenterindustri seks regulatoriske grep for å skape mer kapasitet i strømnettet.
Forslagene gjelder det de omtaler som kødisiplin, ramp-up, nasjonal kapasitetsportal, bedre bruk av eksisterende nett og markedsbasert fleksibilitet.
– Datasenterindustrien ber ikke om særbehandling. Vårt forslag handler om å forbedre systemet og gjøre det mer effektivt, skriver Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri, i notatet «Fra kø til kapasitet».
Han påpeker at de mange fordelene Norge kan tilby selskaper som er med på å bygge opp den digitale infrastrukturen vi er avhengige av på de fleste samfunnsområder, blir overskygget av at potensielle prosjekter må vente flere år på nettilknytning.
– Investeringsbeslutninger flyttes til land med mer forutsigbare prosesser. Det koster oss arbeidsplasser, skatteinntekter og innflytelse over egen digital infrastruktur, understreker lederen for de norske datasenteraktørene.
Felles kapasitet
Ett av de mer radikale forslagene i notatet, som ble presentert på «Connect: Data Center × Constructioner» i Oslo onsdag, er å tildele felles kapasitet til selskaper i industriklynger.
Det vises til at Nederland har etablert gruppebaserte nettavtaler i såkalte energihubber.
Bård Standal, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Foto: Hilde Nyman
– Flere store kunder kan dele én samlet kapasitetsramme på et nettpunkt hvor næringsklyngen organiserer seg selv bak dette punktet, skriver Bård Standal, som i dag er advokat i advokatfirmaet Schjødt.
Han peker på at overføringsverdien til havner, næringsparker, datasenterparker, batteriklynger og campusområder i Norge, er stor.
– I slike områder ligger samlet samtidig effekt ofte lavere enn summen av individuelle topper. Slike områder kan investere i produksjon, batterier og smarte løsninger som gjør at energihubben holder seg under kapasitetsgrensen for dette punktet, forklarer den tidligere Fornybar Norge-direktøren.
TPV bør være supplement
Ifølge Datasenterindustrien bør gruppebasert kapasitet prøves ut i et begrenset antall industriklynger sammen med markedsbasert fleksibilitet på alle nettnivåer.
Foreningen benytter samtidig anledningen til å uttrykke sin skepsis til tilknytning med vilkår, eller tilknytning på vilkår (TPV) som de fleste sier.
– Tilknytning med vilkår bør være et supplement. En bred modell der nettselskapet kostnadsfritt kan koble ut siste kunde, vil svekke likviditet og betalingsvilje i fleksibilitetsmarkedet.
Faseinndeling
Flere av forslagene er varianter av forslag som tidligere har vært diskutert, og som til dels allerede er under vurdering hos myndighetene.
Det gjelder blant annet modenhetskriteriene, som Statnett er i ferd med å innskjerpe.
Dette er de seks grepene som foreslås, hentet fra land «det er naturlig å sammenligne seg med»
| 1 Faseinndelt modenhetsstandard og porteføljekontroll |
| 2 Kapasitetsdepositum og forskuttert utredningsbetaling |
| 3 Gradvis tilknytning og ramp-up-planer |
| 4 Nasjonal kapasitetsportal og konkrete tilknytningsdatoer |
| 5 Forsert utnyttelse av eksisterende nett |
| 6 Markedsbasert fleksibilitet og felles kapasitet i industriklynger |
Vis mer
Datasenterindustrien mener at modenhetskravene bør være «tydelig faseinndelte».
– Tidlig fase kan kreve konkret lokasjon, dokumentert arealtilgang, foreløpig effektbehov, investeringsplan og realistisk tidslinje. Senere fase bør kreve, fremdrift i myndighetsprosesser, investeringsbeslutning og finansiell garanti, skriver foreningen i notatet.
Depositum
Tanken om at det skal koste penger å stå i nettkø, som har vært lansert av flere, støttes også.
Ifølge Datasenterindustrien bør det innføres et kapasitetsdepositum i store saker.
Dette depositumet skal knyttes til reservert effekt, og det skal løpe så lenge kapasiteten holdes av.
– Ordningen bør avskjære fri inntekt for nettselskapet; midlene bør håndteres regulatorisk gjennom fradrag i nettleie, finansiering av relevante nettiltak eller annen modell fastsatt av RME, blir det fastslått i notatet.
Det innbetalte beløpet skal trekkes fra senere kostnader, som anleggsbidrag. Hvis prosjektet kanselleres, skal nettselskapet kun beholde utbetalinger som dekker dokumenterte kostnader.
Opptrappingsrett
Tanken er altså at de foreslåtte endringene skal gjelde alle store strømkunder.
Ett av forslagene er derimot spesielt tilpasset datasentrenes behov:
– Norge bør åpne for bindende ramp-up-planer i store tilknytningssaker, foreslår Norsk Datasenterindustri.
De viser til at datasentre ofte bygges ut trinnvis, og at serverkapasitet, kjøling og transformatorer fylles gradvis.
En avtalt opptrappingsrett, for eksempel 20 MW, 40 MW, 70 MW og 100 MW etter fastsatte datoer og milepæler, vil kunne gi nettselskapene bedre planleggingsdata enn de har i dag.
Ifølge forslaget skal andre kunder kunne få midlertidig tilgang til ubrukt kapasitet frem til neste trinn.
Samlet oppdrag
For å få fart på arbeidet med å øke kapasiteten i strøm, oppfordrer Datasenterindustrien Energidepartementet til å gi RME, NVE og Statnett et samlet oppdrag med tre leveranser:
- En nasjonal modell for faseinndelt modenhet, kapasitetsdepositum, utredningsbetaling og motregning.
- En nasjonal kapasitetsportal med felles datamodell, aggregert køstatus og oppdaterte veiledende tilknytningsdatoer.
- Et kapasitetsprogram for eksisterende nett, med prioritet til køområder og åpen rapportering av forventet effektbidrag.
Verran Næringspark 