MALM: Frykt for at hundrevis av nye arbeidsplasser går tapt på grunn av mangel på strøm.
Roger Rein
roger.rein@t-a.no
SIRKULÆRØKONOMI I PRAKSIS: Denne illustrasjonen er selve kartet over «Malm-modellen». I denne lukkede sirkelen spiller bedriftene hverandre gode ved å dele på ressursene, slik at det som før var et miljøproblem, nå skaper nye arbeidsplasser og verdier i Malm.
Investeringer for opp mot fire milliarder kroner og 250 nye arbeidsplasser står i fare fordi Malm mangler strøm. Pådriverne nekter å godta beskjeden om åtte–ti års ventetid på en ny kraftlinje.
I stedet for å vente på storsamfunnet tar industrien saken i egne hender. De mener de har funnet en kombinasjon av løsninger som gjør det umulige mulig. Med millionstøtte fra Innovasjon Norge er Malm og Follafoss i ferd med å vise veg for et Industri-Norge som står i samme situasjon landet over.
Dette er historien om hvordan man planlegger seg ut av en fastlåst kraftkrise og nekter å la en utdatert kraftlinje stoppe fremtiden.
Slik ble Malm en vekstvinner
De siste fem årene har Malm industripark hatt sterk vekst. Siden 2020 har bedrifter investert tre milliarder kroner her, og i dag er det ikke ledige tomter igjen. Denne veksten har allerede skapt 115 nye arbeidsplasser, slik at det nå er rundt 500 personer som har sin daglige jobb i Verran næringspark.
Men planene stopper ikke der. Frem mot 2030 planlegger tunge aktører som Salmar, Måsøval og Malm Biogass med flere å satse tre til fire milliarder kroner. Dette er investeringer som kan gi Malm over 250 nye arbeidsplasser, spesielt innenfor oppdrett, biogass og teknisk vedlikehold.
Linjenettet til Malm er fullt belastet, og utvidelsene stanser. Bedriftene mangler den kraften de trenger for å komme i gang eller utvide virksomheten. Uten en løsning på kraftmangelen, blir de nye milliardene og de mange hundre jobbene stående på vent.
I stedet for å vente passivt på at noen skal bygge en ny kraftlinje fra Ogndal til Malm, har industriparken samlet bedriftene, forskere og eksperter for å tenke helt nytt.
En plan utenom det vanlige
Det er Verran Næringspark som eier prosjektet, og bak de offensive planene står tolv bedrifter som har sett seg lei på å vente passivt på storsamfunnet. I spissen finner vi styreleder i næringsparken, Odd Vidar Vandbakk, og John Hegdal fra Steinkjer Utvikling.
Den kanskje viktigste brikken i spillet er Jacob Almlid. Som tidligere rådmann kjenner han hver krik og krok i industrien i Malm, og nå leder han arbeidet med å finne en veg ut av energikrisen.
Ideen er enkel: Hvis de ikke får mer strøm fra nettet nå, må bedriftene produsere, lagre og dele energien smartere.
Fra idé til millionstøtte
Dette er ingen løse planer. Innovasjon Norge har bevilget 3 millioner kroner til prosjektet Verran Energisamfunn. Sammen med 1,2 millioner kroner fra bedriftene selv og Steinkjer Utvikling skal de bruke pengene til å kartlegge og teste helt nye energiløsninger.
– Denne støtten gir oss muligheten til å forsøke og bidra til å løse kraftkrisen lokalt. Vi må skaffe 20 megawatt nå for at de nye bedriftene kan starte og eksisterende kan utvide. Vi nekter å la en ti år lang venteliste stoppe utviklingen i Malm. De neste to årene skal vi vise at det finnes en raskere veg til målet, sier Jacob Almlid.
Før aktørene investerer de store milliardene, skal eksperter gå gjennom alle tekniske planer. De skal være sikre på at planene fungerer i praksis før den første spaden settes i jorda.
Slik kan energien skapes
Mens storsamfunnet trenger åtte–ti år på en ny kraftlinje, har miljøet i Verran lagt flere alternative planer:
- Varmen fra dypet: Den 1 176 meter dype Østgruva i nedlagte Fosdalen rommer ti millioner kubikkmeter lunkent vann. Lunera Energy vil bruke det som varmepumpe for å varme bygg og anlegg.
- Strøm fra gruvevann og mineraler: Selskapet Norvege Minerals har en enda dristigere plan: De vil utvinne jern og andre metaller fra det forurensede gruvevannet, og kombinere dette med et anlegg som produserer både strøm og varme.
- Energi fra avfall: Selskapene Ocean-Power og Skogsenergi vil utrede kraftvarmeverk som lager strøm ved å brenne skogs- og rivningsavfall – såkalt GROTH.
- Flytende biogass (biometan): Det skal utredes hvordan man kan utnytte biometan som en lokal energikilde. Dette henger tett sammen med Malm Biogass AS, som skal produsere flytende biogassav fiskeslam og husdyrgjødsel.
- Sol og vind: Det skal utredes hvor mye strøm bedriftene kan hente ned fra egne tak og om mindre vindkraftverk kan benyttes.
- Lokale batterier: Siden energibehovet svinger, skal det utredes hvordan man kan lagre strøm lokalt i batterier. Slik kan bedriftene ha kraft i bakhånd når behovet er på topp.
- Smart deling: Nettet er sprengt på papiret, men ofte ledig i virkeligheten. Sammen med Tensio kartlegges nå forbruket time for time for å lage en modell der bedriftene «låner» kapasitet av hverandre når naboen kjører på lavgir. (Se forklaring i faktaboks «Slik skal de «lure» strømkøen»).
Må vinne fram sentralt
Selv om teknologien og investeringsviljen er på plass, møter Malm-bedriftene en usynlig vegg: Det norske regelverket. For å lykkes må prosjektet nå utfordre premissleverandørene i Oslo direkte for å tvinge fram endringer i dagens lovverk. Målet er å utfordre regulatoriske og politiske myndigheter slik at lokale energisamfunn kan utvikles og etableres, slik at man faktisk får lov til å drifte et lokalt energisamfunn på egne premisser.
Kjernen i utfordringen er retten til å dele strøm direkte mellom bedrifter, uten å sende den gjennom det nasjonale nettet og påføre ekstra kostnader. I dag risikerer bedriftene at kraften de selv skaper, forsvinner ut på strømbørsen og havner helt andre steder enn i Malm.
– Det hjelper lite å bygge ut lokal energi her hvis den ender opp med å drive en krypto-fabrikk i Tydal, mens de 250 nye arbeidsplassene i industriparken fortsatt står i strømkø, sier Jacob Almlid.
Verran Næringspark 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.